Velferdsstaten

I Norge har velferdsstaten blitt et slagord som kan overprøve det meste av andre politiske ønskemål. Hva er imidlertid velferdsstaten, og er det grunn til å sette den under et kritisk søkelys?

Velferdsstatens omsorg

I velferdsstaten er det i stor grad staten som viser omsorg for den enkelte, ofte ved å hjelpe dem som ikke er i arbeid spesielt. Det kan være mange grunner til at man ikke arbeider, hvorav de mest åpenbare kanskje er alderdom og barndom.

Samtidig er det også mange som er i ellers arbeidsfør alder som ikke arbeider, fordi de for eksempel er arbeidsløse, syke, uføre, eller nettopp har fått barn.

I en velferdsstat vil de som havner i slike situasjoner som regel ha rett på visse ytelser og tjenester. Velferdsstaten er med andre ord et stort og abstrakt begrep, selv om det også har mer konkrete konnotasjoner for de fleste av oss.

Det er flere måter å dele opp ordningene og ytelsene i velferdsstaten på. Man kan for eksempel snakke om ulike typer ordninger, som sosialpolitikk, helse og omsorg, og utdanning. Helse og omsorg handler selvfølgelig først og fremst om primærhelsetjeneste, sykehus, aldershjem, og lignende institusjoner som vi i Norge benytter oss av nesten gratis.

Det samme kan sies om utdanningssystemet med grunnskole, videregående skole, og høyere utdanning. Sosialpolitikk er et litt videre begrep som tar inn i seg ulike pensjoner, trygder, sosialhjelp, barnehager, og så videre.

I fremtiden vil andelen av eldre bli enda større enn nå i den norske befolkningen. Det vil sette nye krav til vekst i velferdstjenester.

Et kritisk blikk

Et kritisk blikk - Velferdsstaten

Det blir typisk sagt av vi er veldig heldige som får så mange flotte tjenester helt gratis. Det som er helt åpenbart for alle som har sjekket sin lønnsslipp eller skatteoppgjøret er imidlertid at dette slett ikke er gratis.

Tvert imot betaler nordmenn veldig mye i skatt og avgifter for å betale for gildet. Resultatet blir at vi får god tilgang på mange offentlige tjenester og ytelser, men det går på bekostning av det private forbruket, som i Norge er unikt lavt sett i forhold til verdiskapingen.

Scroll to top